Sirkus – igjen…?

I fjor på denne tiden var jeg rimelig sikker på at jeg ikke kom til å gå på sirkus igjen – ever. Men glemmer fort, og da Per-Einar kom hjem med gratisbilletter til sirkus; ja så selvfølgelig skulle vi det. Ikke før vi kommer utenfor og blir møtt av tre fra dyrebeskyttelsen slo det meg; åhh nei… Samvittigheten var et faktum; moral, etikk, en indre kamp. Men etter å ha sett programmet for kvelden, slått fast at det er de samme hestene og elefantene som i fjor, ingen kameler, men hunder; ja så var det greit. Per trøstet med at dersom dyrene hadde det så ille så ville de ha dødd av det. På en måte er jo det en sannhet…!?! Når vi var på plass inne var det et forrykende show. Høy puls og god stemning. Lille gullet sa bare: yhhhyyhhyyyh (hest!). Så fornøyd. I pausen er det selvfølgelig tillatt å ta en nærmere titt på dyrene. Nok et etisk dilemma; trøsten denne gangen; muligens så kjøper de mat til dyrene for de ekstra inngangspengene…?!?!?! Jeg som er så redd for hester og ikke minst elefanter fikk brutt barrierer og strøket elefanten på snabelen. Etterpå uttrykte jeg meget upassende: "Jeg fikke kjenne på snabelen, Gud så varm den var!". Mini ga en av elefantene brødskive; en stor terskel for en mamma å tillate da elefanten lett kunne spist hele minien opp om hun ville. En hyggelig familieopplevelse ble det likevel, litt utenom det vanlige.